I am unwritten..

Høsten er her for fullt og små ører og nesetipper blir fort kalde.
Her er et pannebånd som er veldig enkelt å hekle, og som passer perfekt til små Prinser og Prinsesser på kalde dager. Oppskriften sier i utgansgpunktet Drops Alpaca garn, men jeg har brukt flere andre typer, og det går helt fint.

Denne søte kronen fikk Jennie da hun fylte 2 år i september.
Heklet med Ara Dalegarn naturhvit og en gammelrosa rest med sølvtrå i som jeg hadde liggende.

Disse to er heklet med Topp t' Tå som fåes kjøpt hos Bogerud. I kantene på det rosa pannebådet er dessuten heklet med dobbel glittertråd i gull sammen med det naturhvite for å øke prinsessefaktoren :)

Den opprinnelige oppskriften finner du her:
http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=b16&d_id=11&lang=no
Jeg har gjort en del forandringer.
- Annet garnvalg og brukt heklepinne nr 4,5 (fordi jeg hekler stramt)
- Startet med 13 masker for å få pannebåndet litt ekstra bredt til de store barna.
- Tatt med kant nede på pannebåndet også.
- Laget topper på spissene med 1 fm, 3 dbl st, 1 fm.

Morsom julegave til barn, og slett ikke komplisert heller.
Lykke til!

(..)  Elve, dale
følges fra fjællene, skog-ås og li
langelig efter. Straks som det letter,
sjøer og sletter,
helgedags-freden med tempel i.
      Norge, Norge,
hytter og hus og ingen borge,
      blidt eller hårdt,
      du er vort, du er vort,
du er fræmtidens land.(..)

Bjørnstjerne Bjørnson

Atter hjemme etter en etterlengtet langhelg i Tufsingdal. Kropp og sinn hadde godt av stillhet, fjelluft og ulent terreng. Dette burde fås på resept, iallefall tid til å gjøre det oftere. Lange turer, godt selskap, peiskos, scrabble og strikketøy! Kunne ikke hatt bedre selskap og turkamerater enn Hanne, Harald og Johannes. Takk for at dere ble med!

Tusen takk til tante Janne og onkel Gunnar som lot oss låne Ve-Bua!

Norsk natur som smører sjelen..

  
Hanne, Johannes og Disco som koser seg i marka!       Bålsjefen! Fikk i gang bålet. Og fikk slukket
                                                                                                    det før vi forårsaket lyngbrann..

De fleste handlinger har et mål, iallefall et formål. Vi setter målene hele tiden, og de fleste av dem når vi.
Men hva med å sette målene litt høyere, og steve litt mer for å nå dem. For jo mer man jobber for å nå dem, jo mer fantastisk er følelsen når man trår over målstreken.

For et år siden hadde jeg aldri løpt før. Vel, jeg løp 60metern på ungdomsskolen (på en bedrøvelig tid) og kan skryte på meg å ha løpt til bussen opptil flere gangen i løpet av oppveksten. Men ingen ordentlig løping, eller jogging om du vil.

Etter en ide i våres og en innsats i sommer, begynte jeg å pushe målene mine. Jeg husker fortsatt den dagen på forsommeren jeg stolt innså at jeg hadde løpt 1 km sammenhengende. Jeg satte meg målet at jeg skulle klare 5km innen sommeren var over.  Et par måneder senere hadde jeg løpt 1 mil. Det var vært veldig gøy å teste seg selv, og sette mål for så å nå dem, noen ganger raskere enn beregnet. Jeg prøver fortsatt ut hvor jeg skal sette målene mine. Og hever dem stadig litt.

I helgen dro Thessa og jeg til Lillehammer for å løpe HalvBirken. Vi ante ikke hva vi skulle sette oss som mål. I utgangspunktet var det om og gjøre å gjennomføre, men i mitt stille sinn håper jeg å klare det på under 1:30.
Jeg forventet meg en tøff løype, og tok det med ro. I ettertid ser jeg at jeg fint kunne gitt mye mer. Jeg løp over målstreken på 1:07, og Thessa fulgte etter under 10min senere. Det føltes utrolig godt, selv om vi innså at ikke 1:30-tiden hadde vært noe utfordring. Vi satser på personlige rekorder til neste år :D

Til søndag er det Oslo Maraton sammen med Anita. Jeg har satt mitt tidsmål i 10-for-Grethe, og skal klare det!

Du må sette dine mål for å nå dem.
Det er du som må sette dem. Og det er du som må nå dem.

Hvilke penser har du??

Da Thessa og jeg var på Kreta i sommer, fikk hun meg til å lese boken Hemmeligheten. Kort fortalt handler den om hvordan man kan bruke tankekraft på å nå og få det man vil i livet. I boken nevnes også at man skal tenke igjennom hvilke penser man har.

En pense er et sted, en ting, en handling eller noe annet som gjør at du føler deg glad og får deg til å føle deg bedre hvis du er lei deg. Boken foreslår at man skal skrive en liste som man kan ta frem hvis man trenger å muntre opp seg selv litt. Jo flere, jo bedre, ettersom ikke alle pensene funker på alle situasjoner.

Levende lys, ullpledd og hekle-/stikketøy dytter alltid humøret i riktig retning. Hvis jeg føler meg slaskete en dag, hjelper det å ta litt sol og ha på fint undertøy.  Andre ting som står på min penseliste er blant annet norsk fjellnatur, scrapping, baking, en joggetur, rent sengetøy, friske blomster, sende overraskelsespakke til lillebror, duftlys, en god bok, kino og massasje.

Begynn å tenk igjennom hva dine penser er, så er det lettere å gjøre noe for seg selv neste gang dagen ikke behandler deg så pent.

Hva er dine penser??

I dag har jeg lekt kokk og prøvd meg på lasange med en ny vri. Lasange er jo en fantastisk god rett i seg selv, men forandring fryder jo, så hvorfor ikke?

Ideen fikk jeg da jeg var i Sverige og handlet foren stund tilbake og kom over pastaplater med spinat. Dermed var kokkelerings-brainstormingen igang. Og jammen ble det ikke usedvanlig godt, om jeg får si det selv. I tillegg til å bytte ut de vanlige pastaplatene med pastaplater med spinat, laget jeg mer kjøttsaus enn vanlig (for å presse inn noen flere proteiner), laget en litt magrere ostesaus og slang med noen spinatputer!

Så en vakker dag du lurer på hva du skal ha til middag (og du tilfeldigvis har alle ingrediensene for hånden), kan du gjøre følgende:

1. Kjekk at du har alle ingrediensene ;)   

2. Sett ovnen på 225 grader.

3. Lag kjøttsausen slik:
Kjøttsaus:
1 løk
500-600g kjøttdeig
2 ss hvetemel
4 ss tomatpuré
3 dl vann
1 buljongterning
salt og pepper
krydder (jeg valgte timian, oregano, merijan og basilikum)
1 hvitløksbåt
olje

Hakk løken, stek den gylden i oljen og tilsett kjøttdeigen. Når kjøttdeigen er stekt grå, strø over mel og tilsett tomatpurè, vann og buljongterning. Smak til med salt, pepper, hvitløk og krydder. La dette småputre i 5 - 10min.

4. Og så lager du ostesausen
Ostesaus:
3 ss smør
4 ss hvetemel
8 dl lettmelk
salt og pepper
2 dl revet ost

Smelt smøret, rør inn melet og spe med melken. La det småputre i 5 min. Smak til med salt og pepper, ha i osten.

5. Smør en dyp ildfast form.
I tillegg trenger du:
1 dl revet ost til gratinering
10 pastaplater med spinat
10 spinatputer

6. Legg lagvis: kjøttsaus, ostesaus, pastaplater og spinatputer.

Det burde da se noe slikt ut..

7. Avslutt med ostesaus. Stø over gratineringsosten.

8. Gratineres i 15 min på midterste hylle.

Server med litt frisk salat og du har et utsøkt måltid. Bon apetit! :)

Regn, gufs og fallende blader. Jeg titter ut gjennom vinduet og må bare konstantere at høsten er her. Det er bare å tre på gummistøvlene, tulle seg inn i skjerf og dytte bikinien langt bak i skapet, for the summer of 2011 is now history.

Men ingen gråt her i huset av den grunn. (Med her i huset menes bak min dør, ettersom det er godt mulig kineseren i 1. etasje gråter salte tårer over den kommende mørketiden.) I min verden bringer høsten med seg mye koselig innehygge med levende lys, en kopp te eller kakao -eller kanskje et glass vin- under pleddet på sofaen. Dette er helt klart årstiden som fant opp ordtaket "det blir ikke bedre enn du gjør det til selv", og jammen er det sant.

Det aller mest fantastiske med høsten er fargene. Fargesprakende blader i rødt, gult og grønt er jeg sikker på at er noe av det aller fineste i hele verden. Jo eldre jeg blir (her legger jeg til at jeg fremdeles er meget ung og sprek -for å unngå misforståelser), jo vakrere synes jeg høsten blir. Denne høsten skal jeg på fjellet og nyte Norges natur på sitt beste, og jeg gleder meg big time! Målet er å innvie fjellskoene jeg fikk forrige jul, i mil på mil i lyng og kratt.

Nå er dagen over. Her er noen nydelige toner å avslutte kvelden med.

Nedtellingen har begynt, livets høydepunkt nærmer selv. Iallefall et av dem. Den siste Harry Potter-filmen har kommet på verdens kinoer, denne gangen i 3D!

Dette har jeg selvfølgelig ventet på siden boken kom ut. Vi er 6 sprudlende personligheter som skal briske oss med biff på Big Horn  i morgen ettermiddag, og deretter lene oss tilbake i Coloseums sal no 1 og undervære herligheten!! OG JEG GLEDER MEG! Som en unge! For min egen del blir det nok en følelsesladet affære, ettersom jeg har en egen liten plass i hjertet mitt for Harry Potter og hans verden, og dette er siste filmen (selv om jeg velger å late som det kommer flere). Fantastisk å ikke være helt voksen enda. :D



I helgen satte jeg igjen kursen mot hjemlige trakter, nærmere bestemt Østfolds navel, Sarpsborg. Egentlig er det jug, for årsaken til helgen lokalisasjon var feiringen av at Gina har blitt 30 år, og den feiringen fant sted i Vikane. Og Vikane er slett ikke i Sarpsborg. Men hyggelig var det. Kjempekoselig å se Gina og familien igjen. Jeg kjente stort sett ikke stort med folk, men utrolig hva mingling, quiz og ferske reker kan gjøre med bekjentskapen. Hyggelig, hyggelig!

Etter feringe landet jeg på hytte i Ullerøy. Søndag gikk med til jogging, slikke sol og kose meg sammen med Ullerøys flotteste 3åring. Vi laget blomsterkrans, lekte med fotokameraet og nøt at det var sommer og sol på Skjebergs perle.

Finnes det noe mer sommerlig!?


Sommer! <3    
(Snuppa ville gjerne låne kameraet og ta bilder av meg. Må si jeg ble imponert over flink hun er!)



Når man jobber turnus er det ikke alltid lett å få plass til alt det man gjerne vil. Når man er tre venninner som jobber turnus, er det nesten umulig. Men heldigvis bare nesten. Forrige gang vi var sammen alle tre var i bryllupet til Hanne i mai, men naturlig nok hadde Hanne litt mer og litt flere å holde orden på enn bare venninnekos og jentesnakk.

Taco er undervurdert! Iallefall når Hanne har laget den.

Men! I kveld skal alle på nattevakt sammen, og før det skal vi kose oss med taco hos Hanne. Det er ikke mye tid man har fra man står opp på ettermiddagen og til man skal på igjen, men idag prioriteres jentene! Gudene vet hvor lenge det blir til neste gang, så her er det bare å lade opp skravelen og glede seg.

<3 Snuppene!



Da var dagen kommet hvor Camilla og Eskil skal gi hverandre sitt ja i Asker kirke. Camilla er opptatt av detaljer, så dette bryllupet er nok planlagt så godt som det går an. Mest av alt er jeg spent på kjolen til Camilla, fordi jeg tror den har detaljer jeg ikke har sett mye til tidligere. Spennende!

Gaven pent pakket inn, og selvfølgelig håndlaget kort av undertegnede selv.

For min del sitter jeg med hårrullene i håret og har akkurat oppdaget at jeg ikke har noe veske som passer til kjolen. Mulig det blir en panisk tur innom storsenteret etterpå. Gave, kjole og humør er iallefall på plass, og når sant skal sies er det neppe matchegraden på vesken min som avgjør kveldens vellykkethet.

 
Denne pynten får duge!

Ha en fortreffelig lørdag videre!